Henie Onstad Kunstsenter; Har du besøkt stedet før? Sentret som bærer navnet etter vår isdans-dronning Sonja Henie og hennes mann er bygget på arven etter ekteparet. Kunstsentret er en av landets absolutt beste gallerier, de er omringet av et nydelig uteområde og de har selv en betydelig kunstsamling i eget eie. Men det er ikke selve galleriet vi skal ta for oss i dag. I dag skal det handle om den pågående utstillingen «EKSPONERT» som viser et kuratert utvalg av det som kalles «Møller-samlingen». En av landets mest betydningsfulle private samlinger av fotografi.

Møller-samlingens opphav
Møllerfamilien kjenner de fleste av oss som navnet bak importøren av VW og Audi. Harald A. Møller AS.

Harald Møller (d.y), er over snittet interessert i fotografi. Han har samlet fotografier av kjente og ukjente fotografer siden 80-tallet og samlingen rommer i dag betydelige verk med representasjon fra de siste 170 årene av fotohistorien. I utstillingen «Eksponert» finner du 350 verk fra denne samlingen.

Er fotografi kunst? Det tok lang tid før kunsteliten ville anerkjenne fotografiet som en egen kunst-sjanger. Men for Norges del så kom gjennombruddet med at Kåre Kivijärvi fikk antatt ett av sine fotografier til Høstutstillingen i Oslo. Det var i 1971. Senere har fotografi befestet seg nasjonalt som en egen sjanger innen kunstfeltet.

Henie Onstad har sammen med Harald Møller og forlaget Press også utgitt en murstein av en bok, -en katalog over utstillingen. Boken har samme tittel som utstillingen, -«Eksponert» og er på hele 433 sider. Boken kan kjøpes på Henie Onstad og finnes i to språklige versjoner. Norsk og Engelsk. Den koster 600,-, så det er ingen billig bok, men den viser alle de 350 fotografiene som vises i utstillingen og den har også en tekstlig utgave av en samtale mellom fotograf Jonas Bendiksen, tilhørende det prestisjetunge fotobyrået Magnum og Harald Møller personlig. Møller sier mye i denne samtalen om hvordan han tenker om fotografiet og hva som ligger bak hans vurderinger på hva han ønsker å ta inn i samlingen.

Utstillingen
Så litt om selve utstillingen. Dette er nok den mest omfattende og en av de beste fotoutstillingene jeg har sett i Norge noen gang. Det er et stort tverrsnitt av motiver og fotografer. Objektene dekker jo store deler av fotohistorien. Slik sett må jeg si at for egen del så finner jeg nok samtidsfotografiet mest interessant. Utstillingen domineres nok også av det. Men i de seksjonene hvor det er mye av hva jeg kaller «20-talls-fotografi» – altså fotografi fra tidlig 1900-tall og før det, så var stilen og bruken av fotografiet stort sett preget av portrettsjangeren og ofte kun tilegnet overklassen. Så her var det mer kun den historiske konteksten og enten fotografens navn eller modeller i kraft av kjente personligheter som ga det visuell verdi for meg personlig. Men har er vi jo ulike.

Samtidsfotografiet derimot finner jeg veldig interessant. Ikke bare er det store fotografiske navn representert, men det er en stor samling motiver som åpner for tolkning og som setter egne følelser i sving. Noen motiver er i store formater der du får det midt i fleisen selv på avstand, mens andre er mindre motiver som du kan gå tett innpå og fortsatt beholde overblikket. Jeg tar meg selv i å ikke bare studere motivene, men også detaljer i kopi-arbeidet, papirvalg og bruk av ulike filmtyper for å skape et gitt fargespekter. Dette var datidens måte å skape det man bruker filter til på dagens mobilbilder. Eller egne eller andres ferdige «presets» i det digitale mørkerommet for å skape din identitet i motivene.

Personlig er jeg glad i det dokumentariske fotografiet. Jeg er nok likevel blitt mykere med årene. For en del år tilbake lot jeg meg fascinere av fotografer som James Nachtwey og for så vidt den norske krigsfotografen Harald Henden (VG). Nå er jeg forbi den fasinasjonen, men kan likevel ikke unngå å sitte igjen med at et av de sterkeste motivene som henger igjen etter utstillingen på Henie Onstad denne gangen er bildet «Adela Legarreta run over by a Datsun» tatt av fotografen Enrique Metinides i Mexico City i 1979.

Det gir ikke utstillingen særlig rettferdighet å trekke frem bare dette ene bildet fra Mexico City, for det er på ingen måte representativt for helheten i utstillingen, bare så det er sagt. Du vil finne flere bilder fra serien «Hiroshima-suiten» fra 1963. En kjent serie av den svenske fotografen Christer Strömholm. Mannen bak den etter hvert så legendariske fotoutdanningen på «Strömholms Fotoskola» startet i 1962. Da med grunnfilosofi å fokusere mest på motivene i fotografiet. En rekke norske fotografer er også representert i utstillingen, den nevnte Kåre Kivijärvi er selvsagt med, Vibeke Tanberg, Rune Johansen, Dag Alveng, Jonas Bendiksen og mange flere.

Du finner også det ikoniske fotografiet «Stray Dog» av en av mine absolutte favoritter, Daido Moriyama i utstillingen.

Er du interessert i fotografi kan jeg anbefale deg denne utstillingen på det sterkeste. Fabelaktig og flott at Møller deler det han har skapt med allmenheten.

Verd å vite
Og som et tips til deg som har holdt ut helt til slutt i denne artikkelen så kan du nå gå inn på Henie Onstad kunstsenter sine sider og melde deg på for å motta nyhetsbrev, da vil du som takk for oppmerksomheten få en gratisbillett til galleriet, sendt til din epost. Den har gyldighet ut 2021 og gir deg en verdi av 130,- som er prisen for en voksen. Verdt å ta med seg!

God tur!

Notodden – Henie Onstad Kunstsenter – 99,9 km 1t og 23 min. med bil.

Tekst/foto: Morten Gjerde / Kreativinotodden.no

Møller-samlingen stilles ut på Henie Onstad Kunstsenter

Post navigation


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *